Helsefagarbeider-fagprøve: Veien til en trygg og viktig jobb i helsesektoren
Å ta fagbrev som helsefagarbeider gir en formell og ettertraktet kompetanse i norsk helsetjeneste. Mange jobber allerede i helse og omsorg uten fagbrev, mens andre vurderer å bytte yrke. Felles for dem er ønsket om trygghet i jobben, høyere lønnsmuligheter og mer faglig selvtillit i møte med pasienter og brukere. Et fagbrev gir nettopp dette, samtidig som det åpner dører til flere arbeidsplasser og videre utdanning.
Hva innebærer et fagbrev som helsefagarbeider?
En helsefagarbeider gir praktisk hjelp, pleie og omsorg i hverdagen til mennesker som trenger støtte. Det kan være eldre på sykehjem, brukere i hjemmetjenesten, personer med funksjonsnedsettelser eller pasienter på sykehus. Arbeidet kombinerer fagkunnskap, etisk refleksjon og evne til å møte mennesker på en god måte. Derfor stilles det klare krav til både teori og praksis før fagbrevet er på plass.
Et helsefagarbeider fagprøve er en offentlig godkjent kompetanse som viser at personen behersker alle sentrale oppgaver i yrket. For å få fagbrevet må kandidaten bestå både en teoretisk eksamen og en praktisk fagprøve som vurderes av sensorer fra fylkeskommunen.
Kort forklart består løpet frem mot fagbrev av tre hoveddeler:
1. Teoriopplæring som dekker læreplanmålene for helsefagarbeider på videregående nivå (vg1 og vg2).
2. Bestått skriftlig, teoretisk eksamen, vanligvis som privatist.
3. Godkjent praktisk fagprøve i en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten.
Hensikten med denne opplæringen er at helsefagarbeideren skal kunne kombinere teori og praksis i hverdagen. For eksempel må kunnskap om smittevern raskt omsettes til riktige tiltak når en pasient får en infeksjon. Like viktig er evnen til å kommunisere rolig og forståelig når pårørende er bekymret eller når brukeren selv er utrygg.
Et fagbrev gir også et tydelig bevis på at personen behersker grunnleggende sykepleieferdigheter som personlig hygiene, observasjon av helsetilstand, medvirkning i medikamenthåndtering etter gjeldende regler, og deltakelse i planlegging og dokumentasjon av pleie.
Ulike veier til fagbrev praksiskandidat eller lærling
Veien mot fagbrev kan se ulik ut, avhengig av alder, arbeidserfaring og tidligere skolegang. To av de vanligste løpene er praksiskandidatordningen og lærlingmodellen.
For praksiskandidater gjelder følgende hovedpunkter:
– Personen har gjerne arbeidet flere år i helse og omsorg uten formell utdanning.
– For å gå opp til praktisk fagprøve kreves vanligvis fem års relevant, dokumentert praksis.
– Den teoretiske eksamen kan tas uten dokumentert praksis, ofte parallelt med jobb.
– Etter bestått teorieksamen og godkjent praksis kan kandidaten melde seg opp til fagprøven.
For mange voksne gir denne ordningen en realistisk og fleksibel vei til fagbrev. De har allerede erfaring med stell, omsorg og samarbeid med andre faggrupper, men trenger strukturert teori og støtte til eksamen.
For de som allerede har fullført fellesfag fra videregående tidligere, kan det være aktuelt å ta kun programfagene som privatist for å kvalifisere til lærlingplass. Felles for begge veier er at teorien må være på plass før selve fagprøven.
Uansett valg krever hele løpet planlegging, strukturert lesing og kjennskap til regelverk for oppmelding til eksamen og fagprøve. Mange opplever at støtte fra kursmiljøer, fagpersoner og nettbaserte ressurser gjør prosessen mer oversiktlig og håndterbar over tid.
For personer som ønsker strukturert teoriopplæring, veiledning frem mot eksamen og et kursopplegg tilpasset voksne, kan Kompetansesenter og bedriftshjelp as være et aktuelt alternativ. Firmaet tilbyr blant annet nettbasert undervisning i helsefag på videregående nivå med fokus på fleksibilitet, faglig støtte og forberedelse til både teoretisk eksamen og den praktiske fagprøven. Informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.
